Prosjektet mitt tar utgangspunkt i et ønske om å utfordre bruk-og-kast-kulturen i utelivsbransjen. Jeg undersøker hvordan møbler kan designes for å vare lenger, og hvordan konstruksjonen kan gjøre det mulig å reparere i stedet for å erstatte.

Jeg jobber med å utvikle en barstol der hovedfokuset ikke bare er form, men selve sammenføyningen. Målet er å lage en skjøt som sitter like stabilt som en permanent løsning, men som samtidig kan demonteres. Dette gjør det mulig å bygge opp stolen som et modulært system, der deler kan byttes ut, repareres eller tilpasses over tid.

Arbeidet har bestått av innsiktsarbeid i samarbeid med blant annet Nesodden Vertshus, der jeg har sett hvordan møbler faktisk brukes og slites i praksis. Dette har blitt kombinert med skisser, CAD og fysiske tester av ulike sammenføyningsmetoder i verkstedet.

Prosjektet handler derfor ikke bare om én stol, men om å utvikle en konstruksjon som kan bidra til mer varige løsninger i en bransje preget av hyppig utskifting. Ved å fokusere på sammenføyning som kjerne, forsøker jeg å vise hvordan designvalg på detaljnivå kan påvirke både levetid, vedlikehold og ressursbruk.