Jeg opplever at skole og hverdagsoppgaver tar mer energi enn jeg ønsker, og at jeg ikke har overskudd til å gjøre noe annet enn det absolutte minimumet av det som forventes. Med prosjektet mitt undersøker jeg hvor friksjon oppstår i hverdagen min, og hvordan små øyeblikk og overganger påvirker overskuddet mitt.

I løpet av dette semesteret har jeg kartlagt dagene mine gjennom mapping og tankekart av hverdagen min. Jeg har ført dagbok, med korte notater om hva som skjer, når det stopper opp, og hvordan det kjennes. I samtaler og refleksjon med psykolog har jeg sett på egne tankemønstre, for eksempel forventninger, valg under tidspress og tendenser til å utsette. Målet med denne delen har vært å forstå hva som skaper unødvendig friksjon i hverdagen.

Parallelt har jeg gjort mange små iterasjoner av timeplanen min. Jeg har testet ett-prosent-forbedringer: små justeringer, uten å overdesigne. Etter hver test har jeg skrevet hva som fungerte, hva som ikke fungerte, og hva jeg vil prøve neste gang. Jeg holder tiltakene enkle og hverdagsnære, og ser på hvordan de påvirker flyten i løpet av dagen.

Det viktigste funnet så langt er erkjennelsen av at jeg har gått lenge og vært misfornøyd med store deler av hverdagen uten å ha innsett det. Denne innsikten gjør at jeg ser friksjon ikke bare som enkelthendelser, men som små ting som samler seg opp og tapper energi. Jeg fortsetter derfor å kartlegge, prøve små endringer og skrive ærlige notater. Hensikten nå er å forstå mønstrene bedre og gjøre hverdagen mer overkommelig, steg for steg. Arbeidet kan samtidig støtte

FNs bærekraftsmål 3.4 om å fremme mental helse og livskvalitet, og forhåpentligvis inspirere andre til å gjøre små, gjennomførbare forbedringer i sin egen hverdag.