I prosjektet Gjenreis utviklet vi et modulært og mørtelfritt system for brukt tegl, med mål om å designe for demontering, endring og bevaring av materialets estetiske og historiske verdi. Designet gjør det mulig å skape ikke‑bærende interiørvegger som både skjermer og åpner opp i miljøer som hotellresepsjoner, kaféer og kontorlandskap.
Prosjektet førte oss inn i en grundig undersøkelse av teglsteinens potensial som sirkulær ressurs og av dagens praksis for ombruk i byggebransjen. I dag preges bransjen i stor grad av riving fremfor demontering. En av de største avfallsfraksjonene er tegl, og selv når materialet tas vare på, ender det ofte som fyllmasse. Vi ønsket å utfordre denne lineære praksisen ved å betrakte bygninger som materialbanker, og undersøkte hvordan sammenføyninger mellom tegl og treverk kan erstatte mørtel og tilrettelegge for enklere demontering og remontering.
I tradisjonell muring jevnes mursteinens forskjeller ut ved bruk av mørtel. Ved å fjerne dette bindemiddelet måtte vi finne nye måter å kontrollere og stabilisere materialet på. Gjennom presise kutt utviklet vi en ny profil som gir fire kontrollflater og gjør det mulig å stable teglsteinen sammen med treverk. En vertikal forspenning i vaier sikrer strukturen og åpner for stabling i både høyden og bredden.
Teglsteinens overflate er formet av tid, bruk og sted, og nettopp denne variasjonen gir materialet en unik identitet og historie. Vi ønsket å fremheve dette som en estetisk kvalitet, og undersøkte hvordan bearbeidet treverk kunne stå i kontrast til teglens levde overflate. Denne dialogen mellom materialene ble et viktig premiss for prosjektets uttrykk.
HØINE AS er Norges ledende leverandør av ombrukstegl og har vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet. De har bidratt med innsikt i både materialstrømmer og praktiske utfordringer. I tillegg har de bistått med ombrukstegl, slik at vi har kunnet utforske i 1:1‑skala. Det har vært avgjørende for å bli godt kjent med materialets egenskaper og kvaliteter.
Ved å merke utvalgte stein i konstruksjonen, har vi forsøkt å aktivt formidle steinens identitet og historie til brukerne. Dette er mulig fordi HØINE allerede har etablerte systemer for sporing av tegl. Slik kan vi mer aktivt fortelle om hvor teglen har stått tidligere, enten fra et renoveringsprosjekt som ønsker å gjenbruke samme tegl, eller fra et helt annet sted. For eksempel kan det å vite at steinen opprinnelig ble brukt i det gamle TV2‑bygget i Bergen, påvirke brukernes relasjon til produktet og øke bevisstheten rundt ombruk.