Denne bacheloren omhandler ull fra norske saueraser som vill- og spælsau, med spesielt fokus på naturlig pigmentert ull. I dag er dette en ressurs som er lite lønnsom for bøndene, og som hovedsakelig blir eksportert. Norsk sauedrift er sterkt preget av kjøttproduksjon, som er mer lønnsom enn ulldrift. Kjøttet har fått større verdi enn ullen. Dette har påvirket avlen og fokuset på ullkvaliteten har blitt mindre.

Med prøvebiblioteket Tjeld ønsker vi å inspirere bransjen til å bruke mer ull fra spæltyper i sine produkter. Dette vil gjøre det mer lønnsomt for bøndene å drive med disse utrydningstruede rasene. Målgruppen er produsenter og andre aktører innenfor norsk ullindustri, med et ønske om å benytte ullen i Norge i steden for å eksportere dette kulturelt rike materialet. For å innhente kunnskap om temaet har innsiktsfasen inneholdt en rekke intervjuer av ulike aktører innenfor ullindustrien og desktop research. Vi har også vært på Bogstad gård og observert saueklipping.

Norge har omtrent to millioner sauer som årlig produserer omlag fire millioner kilo ull. Saueullen grupperes i to hovedtyper: crossbredtype fra langhalede saueraser og spæltype fra korthalede saueraser. Ull fra crossbredtype utgjør 80-90% av all innsamlet ull. Ullen fra norske spæltyper kjennetegnes ved korte fibre som underull og lange dekkhår. I garn eller tekstil bidrar underullen til at materialet blir mykt, mens dekkhårene gir glans og slitestyrke.

I løpet av perioden har vi utforsket ulike måter å forme ullens overflate. Vi har brukt ulike håndverksmetoder som karding, toving, filting, veving, støping og formpressing av ullen. Med naturlige pigmenter fra grønnsaker og bær har vi også farget garn. Vi har benyttet oss av spælsaugarn fra Rauma til veving og farging. Ubehandlet saueull fra spæl-, pels- og villsau har vi fått fra Valebjørg og Bogstad gård. Bachelorperioden ble preget av omstillinger og uventede muligheter da vi mistet tilgang til verksteder og materialer. Koronaviruset førte til at samfunnet ble delvis stengt og at vi måtte arbeide hjemmefra. Digitale plattformer var avgjørende for samarbeidet, og verktøy fra metodelitteratur bidro til å strukturere hverdagen.

Problemstillingen «Hvordan inspirere til bruk av naturlig pigmentert ull fra norske spælraser som villsau og spælsau?» har blitt besvart med et digitalt bibliotek av materialutforskninger. Vi ser for oss at Tjeld promoteres og realiseres over to formidlingsarenaer: en inspirerende, dynamisk nettside og en estetisk gjennomført Instagramkonto. Tanken bak kontoen på sosiale medier er at det er en effektiv måte å nå ut til massene og skape interesse blant forbrukere. En tiltenkt faktor ved nettsiden er at den kan være en leken, tilgjengelig plattform hvor “alle” får mulighet til å dele sine egne prosjekter, og utforskninger med saueull fra spæltyper.

Vi ønsker å vise bransjen det store potensiale med ullen, men også å la nettsiden være en plattform for skaperglede og deling. Nettsiden kan også vise resultater, produkter som blir satt produksjon og ha artikler om pågående prosjekter innenfor temaet. Materialbiblioteket er i et tidlig stadium av produktutviklingen og ikke et endelig fysisk produkt eller tjeneste. For å få et inntrykk av hvordan materialutforskningene fra Tjeld kan se ut på endelig produkt har vi visualisert ullen i eksisterende produkter/miljøer.